Livets stigespill
Lørdag 5. desember døde mor. Det var en dag hvor mye var lagt til rette for overnatting med barnebarnet, min kjære og meg. Lørdag morgen ble alt endret da meldingen fra bror kom, om at mor var riktig dårlig. Hjemmesykepleien var der når jeg kom. Ambulansen kom og så bror som fulgte mor i ambulansen. Familien samlet seg hos mor ved totiden. Barnebarnet mitt var tilbake hos sin mor og jeg møtte fram ved min mor. Ikke lenge etter var mor erklært død. Søster som hadde lengre reisevei kom litt senere. Da var vi var samlet på sykehuset etter at mor var død. Mor var fjerde barn i en søskenflokk på 8 barn. Hun var den første av de som døde. Fred ønsker jeg henne.

Dette medfører mange tanker og følelser. Mine refleksjoner danner bilder. Da kom jeg til å tenke på spillet 'Snakes and ladders'. Livets stigespill, som jeg kaller det. Lenge har det gått opp og noe ned midt på brettet. Nå kom uforvarende en stige opp til neste nivå. Det er litt skremmende. Men hard realisme.

Nå er jeg altså eldste på spinnesiden på denne familiegrenen. Ikke at det å være eldst er viktig. Men en følelse av at " du rekker stadig frem i køen". Vel, jeg er mor og mormor. Passert de femti. Men stadig noe nytt å lære om livets stigespill. Veien blir til mens du går......