Man er alltid en lærling i livskunst.

Når jeg finner noen gullkorn plukker jeg opp de ved å rive ut fra avisen, bladet eller skrive ned fra en større sammenheng som en bok. Noen skriver jeg på tavlen på kjøkkenet, andre i en liten eske til senere. Best er de jeg "skriver meg bak øret" og mumler på som et mantra. Idag dukket det opp et som har god gjenklang i meg. Dagens overskrift er de kloke ord fra dronning Kristina av Sverige på 1600-tallet.

Som lærling har jeg også gjenoppfrisket vevkunsten. Gjennom vevringen i husflidlaget fikk jeg æren av å starte "den svarte duken". Det er svart mercerisert bomull i renningen og lin naturell som innslag. Kombinasjonen i materialer, farger og mønster ble riktig så raffinert. Det er en duk på 290 cm lengde og 148 cm bredde. Det ble mange timer. Da jeg regnet ut i timer og eventuell inntekt, ville det ikke være salgbart i det hele tatt. Mer en gullskatt. Det blir medgiften til min datter. Bilde av duken kommer om litt.