Livets stigespill
Lørdag 5. desember døde mor. Det var en dag hvor mye var lagt til rette for overnatting med barnebarnet, min kjære og meg. Lørdag morgen ble alt endret da meldingen fra bror kom, om at mor var riktig dårlig. Hjemmesykepleien var der når jeg kom. Ambulansen kom og så bror som fulgte mor i ambulansen. Familien samlet seg hos mor ved totiden. Barnebarnet mitt var tilbake hos sin mor og jeg møtte fram ved min mor. Ikke lenge etter var mor erklært død. Søster som hadde lengre reisevei kom litt senere. Da var vi var samlet på sykehuset etter at mor var død. Mor var fjerde barn i en søskenflokk på 8 barn. Hun var den første av de som døde. Fred ønsker jeg henne.

Dette medfører mange tanker og følelser. Mine refleksjoner danner bilder. Da kom jeg til å tenke på spillet 'Snakes and ladders'. Livets stigespill, som jeg kaller det. Lenge har det gått opp og noe ned midt på brettet. Nå kom uforvarende en stige opp til neste nivå. Det er litt skremmende. Men hard realisme.

Nå er jeg altså eldste på spinnesiden på denne familiegrenen. Ikke at det å være eldst er viktig. Men en følelse av at " du rekker stadig frem i køen". Vel, jeg er mor og mormor. Passert de femti. Men stadig noe nytt å lære om livets stigespill. Veien blir til mens du går......

Man er alltid en lærling i livskunst.

Når jeg finner noen gullkorn plukker jeg opp de ved å rive ut fra avisen, bladet eller skrive ned fra en større sammenheng som en bok. Noen skriver jeg på tavlen på kjøkkenet, andre i en liten eske til senere. Best er de jeg "skriver meg bak øret" og mumler på som et mantra. Idag dukket det opp et som har god gjenklang i meg. Dagens overskrift er de kloke ord fra dronning Kristina av Sverige på 1600-tallet.

Som lærling har jeg også gjenoppfrisket vevkunsten. Gjennom vevringen i husflidlaget fikk jeg æren av å starte "den svarte duken". Det er svart mercerisert bomull i renningen og lin naturell som innslag. Kombinasjonen i materialer, farger og mønster ble riktig så raffinert. Det er en duk på 290 cm lengde og 148 cm bredde. Det ble mange timer. Da jeg regnet ut i timer og eventuell inntekt, ville det ikke være salgbart i det hele tatt. Mer en gullskatt. Det blir medgiften til min datter. Bilde av duken kommer om litt.

Warping and weaving

These days I have a project on my mind. I've often listed to Weavecast on iTunes this summer while tidying up after some very busy years. Listen to http://www.weavezine.com/. I can really recomend the programs and information to all weavers. Nothing too big or difficult. Yesterday I read really good text on Whinter an Summer and about Taquéte.

Tattoo 50 years anniversary

Proud girls marching in

Tattoo photo

Tattoo in june

One of the greate days this summer was the Tattoo at my home town. I joined one of the first years since it started. This summer was the 50 years anniversary. With the founder watching and many of the earlier musicians draming of old times, tours and tattoos. Even with Royal Guardsman (Hans Majestet Kongens Garde) in Norway. The music, rythm, precision, companionship and fun. I'll let you join by watching;

Picture will come

http://www.youtube.com/watch?v=oNGgS5InHIc&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=6jmzhxCQ2o4&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=0aGKWh7bF_A&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=eWE6eqLkZ14

Endelig damask

Damask er en fasinerende vevteknikk. Endelig har jeg kommet til å veve på en løper. Starter ikke smått her i gården. Jeg fant et stråmønster som ble omdannet litt for å passe inn på 9 ruter i spiss (med vending). Med blåfiolett lintråd satt jeg igang. Den som venter på noe godt kan vente lenge. Rute på rute bygget seg videre 6 tråder om gangen. Og etterhvert kunne jeg skimte motivet. Med en sommerfugl på midten tenker jeg å fortsette på resten så løperen kan bli ferdig. Bildet viser bare overst på stråene.